Hare kjefter på bråkete jente. Publisert i det aller første Absurdgalleriet, 4. juli 2001. Jeg er fortsatt usikker på hva vitsen er.
Sommeren 2001 fikk jeg et innfall. I ett år hadde jeg jobbet med å utvikle nettsiden ABC Startsiden, hvor mantraet syntes å være at vi nesten kunne gjøre hva som helst. Så lenge det innebar flere brukere. Innfallet jeg fikk var å lage tegninger basert på absurde situasjoner og ordspill. Jeg tror jeg fikk ideen en tirsdag. Dagen etter hadde jeg lansert Absurdgalleriet. Det besto av syv tegninger presentert etter hverandre, en svært enkel strek og en tekst under hvert bilde som skulle forklare poenget.
Eller. Poeng og poeng. De første tegningene hadde knapt et poeng. De var mer ment som skildringer av absurde situasjoner, gåter eller illustrasjoner av typen «mann spiser sykkelslange», «hare kjefter på bråkete jente» og «hane som hopper over elv …». Kort sagt, helt absurde situasjoner.
De første galleriene av denne typen besto av slike tegninger, tegninger uten poenger eller mening. Og jeg var strålende fornøyd med det … inntil en tekniker på jobben kom bort til meg og sa: Sverre, si fra når det begynner å bli morsomt igjen.
Derfra utviklet Absurdgalleriet seg i en retning mer basert på ordspill og leking med ord. Jeg forsøkte i større grad å finne fram til poenger og utvikle min egen tegnestil. Jeg introduserte dyret tapir som en gjenganger jeg kunne ha det gøy med og opplevde at folk begynte å sende inn ideer og tilbakemeldinger.
Det kan se ut som om lille Sverre var glad i å tegne direkte på bordet. Store Sverre mener imidlertid å huske at jeg foretrakk papir.
Jeg har alltid vært glad i å tegne. Jeg har ikke vært spesielt flink i å tegne, men jeg har vært glad i det. Og med Absurdgalleriet kunne jeg kombinere min lidenskap for tegning med min forkjærlighet for ord.
Mange sier at norsk er et fattig språk. Jeg ville bevise at det ikke er riktig. Norsk er et veldig rikt språk! Det er et språk som rommer mye og som har mange muligheter. Jeg ville vise hva som kunne skje dersom man bare byttet ut en bokstav, tolket ting bokstavelig, la trykk på galt sted og så videre og så videre. Det er fortsatt mye av motivasjonen min. I tillegg til alle tilbakemeldingene, morsomme tips og kommentarer jeg får fra dere, brukerne. Men jeg hadde nok laget Absurdgalleriet uansett om folk hadde fulgt med på det eller ikke, altså.
