Du kjenner kanskje følelsen, når du treffer igjen en person du kanskje ikke har sett på en stund, og så begynner dere å prate – og ord følger ord og den ene setningen tar den andre – og det føles litt som å komme inn i et rom, fullt av mange dører, og bak hver dør skjuler det seg en ny historie, en ny betraktning, en ny assosiasjon som gjør at samtalen flyter så lett av sted som om det skulle være en varm kniv i skikkelig mykt smør. Noe slikt noe. Jeg har noen slike folk rundt meg, og da er det omtrent akkurat som på tegningen. Som om praten går av seg selv. Bare ikke fullt så bokstavelig, da. 🙂
Bestill signert print av tegningen på tykt akvarellpapir (A4). 380 kroner. Ta kontakt!
