Jeg vil være forsiktig med å tulle med depresjon, men samtidig syntes jeg det hadde noe fornøyelig over seg, tanken på en fyr som forsøker å signalisere at ting ikke er helt på stell ved å kaste diverse matvarer ut av vinduet. Mandagen står han i vinduet og kaster ut gulrøtter, uten at noen tar hintet. Tirsdagen står han og kaster ut frossenpizza, men fortsatt tar ingen hintet. Først på onsdag, etter å ha kastet ut en hel bøtte med fisk, ringer varsellampene til naboer og venner, slik at Bjørnar får den oppfølgingen og det tilbudet han trenger.
